Innskjerpinger fra NAV påfører kommunene ekstra utgifter

Sentraliserings -og effektiviseringsiveren i Norge er stor, og argumentasjonen plasseres under et dekke av velkonstruerte setninger der ordene som robusthet, store og sterke, regional tyngde og konkurranseevne, anses som avgjørende. Politikerne er i ferd med å sentralisere seg bort fra samfunnets mennesker der effektivitet og kostand pr. ressurs er eneste mål.

I Tvedestrand har vi en fordel ved at de ansatte i kommunen kjenner menneskene og stedet godt.

Sentrale politikere klapper seg på skuldrene og skryter i mediene av at stønadsordningene i NAV går ned gjennom økt «effektivisering». Det som ikke nevnes og «skrytes» av, er at de har utformet et regelverk som skal praktiseres veldig strengt ovenfor brukerne, og uten mulighet til å bruke lokal kunnskap og skjønn.

Dette medfører at de skyver syke mennesker som har arbeidsavklaringspenger (AAP) skyves over på sosialstønad i stedet.

Dette er en stor belastning for mennesket som trenger en annen hjelp. Det er også et problem for Tvedestrand kommune som utgjør millioner av kr. ettersom AAP finansieres av staten, men sosialhjelpen betales av kommunen.

I økonomiplanen til det politiske flertallet i Tvedestrand blir NAV bedt om å spare en halv million kr på sosialhjelp innen neste år. Dette synes som en vanskelig oppgave, og det er langt mer sannsynlig at vi får budsjettsprekk i million størrelsen.

Det synes som at sentraliserings – og effektiviseringsreformer tvinges igjennom der vi som skal bruke og motta viktige tjenester utelates fra ligningen. For det er et tankekors at innbyggerne i de minste kommunene er mest fornøyd med de viktigste tjenestene og synker med økende kommunestørrelse.

Jeg hadde en samtale med Ass. Rådmann i forbindelse med innlegget jeg satt inn over. Han kunne fortelle at NAVs budsjettpost er sprukket med ca. 3.5 millioner kroner for 2018. Det meste som følge av sosialhjelp og med årsaksforhold som nevnt i innlegget over.

Denne budsjettposten er bare liten del av at totaliteten i kommunens drift, men det illustrerer godt hvordan det politiske flertallet ikke har tatt tilstrekkelig inn over seg hvor viktig det er å føre en ansvarlig økonomisk politikk ved bla. å ta høyde for ulike risikoelementer.

I økonomiplanen som flertallet vedtok i 2017 for perioden 2018-2021 påpekes det at; «Klarer ikke kommunen å iverksette tiltak hvis budsjettets forutsetninger endres i året, vil dette fort gi økte økonomiske problemer.»

Politikerne ble varslet om utfordringer knyttet til sosialhjelp allerede i økonomiplanen fra 2015 der sosialhjelp ble påpekt som en av de største risikoelementene. For 2018 ble det også ettertrykkelig presisert at sosialhjelpsnivået var gjenstand for stor risiko. Det står også i flertallets økonomiplan om sosialhjelp; «Det er usikkert hvordan utviklingen her vil bli, og selv om budsjett 2018 har en økning på dette området er økningen lavere enn prognosene for samlede utbetalinger i 2017.». (!)

V, AP, H og TTL har etter mitt skjønn styrt kommunen tilnærmet i blinde hvor de har sett bort fra kommunens evne til å imøtekomme varslede utfordringer, og heller stadig forverret dens økonomiske situasjon. Til syvende og sist vil dette ramme de ansatte, tjenestenivået, våre innbyggere og tjenestemottagere.