Ble kalt en fiasko

Danmark gjennomførte en kommunereform i 2007 hvor 270 kommuner ble slått sammen til 98. Argumentasjonen forut for reformen i Danmark var ganske lik den som benyttes her; at demokratiet ikke ville forringes, gi bedre offentlige tjenester, bedret økonomi osv…

Innfridde ikke forventningene

Det viste seg at reformen i Danmark ikke innfridde til forventningene og ble av befolkningen kalt en fiasko. En stor spørreundersøkelse gjennomført i 2013 viser at sammenslåingen har gitt ett dårligere tjenestetilbud til innbyggerne. I undersøkelsen kommer det frem at kun 8 prosent synes det ble lettere å komme i kontakt med kommunen etter reformen. Kun 5% mener de har fått større innflytelse over politikken. 46% av danskene mener at reformen har gitt mer byråkrati og hindringer for borgerinnflytelse, til tross for at det motsatte var en av de viktige målsetningene med reformen.

Nedleggelser

I Danmark ble 300 skoler og 100 bibliotek lagt ned etter sammenslåingen. Samtidig som det ble mindre frontpersonale som lærere, pedagoger, sykepleiere, økte byråkratiet med 1650 nye administrativt ansatte i løpet av noen få år.

Bland de som er funksjonshemmede eller som har funksjonshemmede i nær familie eller blant venner som ble spurt, svarer 63 prosent at situasjonen er lik eller verre etter sammenslåingen i relasjon til kommunale tjenester

Lokaldemokrati og avmaktsfølelse

Det anslås at rundt 800.000 dansker i utkantene mistet sin lokaldemokratiske røst og ca. 160.000 boliger står tomme i distriktene. Dette skjedde etter at mange mindre og mellomstore byer mistet sine sentrumsfunksjoner. Danmark opplever en økt utvandring fra landsbygda og områder som hadde store utfordringer før sammenslåingen fikk ikke noe bedring etter sammenslåinga.

I valget i 2009 (2 år etter reformen) opplevde velgerne en «avmaktsfølelse» og valgdeltagelses falt markant. Dette er i tråd med funnene til prof. Lawrence E. Rose som, etter å ha gjennomgått konsekvensene fra Danmark, Nederland, Sveits og Norge, at lokaldemokratiet minker. Faktorer er valgdeltagelse, politisk interesse og politisk kunnskap. Det siste er særlig viktig hvis innbyggerne skal ha mulighet til å kontrollere de politiske prosessene og følge med.

De folkevalgte i Danmark har også fått mindre makt da politikerne selv føler seg avmektige i et stadig større embetsverk der akademikere og spesialister sitter med makten i stedet for de folkevalgte.

Ingen økonomisk gevinst

Det er grunn til å tro at i Norge vil kommunesammenslåinger føre til enda større avstand til beslutningstagerne en det som skjedde i Danmark. Det er også allerede klart at i Norge vil sammenslåing ikke ha en økonomisk gevinst for kommunene. Selv Sanner (H) har fjernet denne argumentasjonen. I tillegg skal interkommunale samarbeid bestå, også på tvers at de nye store kommunene.

Nyere forskning viser også at størrelsen på kommunen har liten innvirkning på rekruttering av kompetente ansatte. Selv om større kommuner kan gi større fagmiljø og sentralisert kompetanse, gir den ikke flere fagfolk.

Kommunesammenslåing er frivillig. Det er vedtatt på stortinget at det også skal være en reell frivillighet. Det betyr at det ikke kan benyttes trusler eller pisk som økonomi fra sentrale hold for å tvinge igjennom en sammenslåing.

Nå ønsker flere politikere å signere en irreversibel kontrakt om å legge ned Tvedestrand til fordel for en storkommune. Nedleggelsen skal gjennomføres til tross for at det ikke finnes dokumentasjon eller avtaler som sier at dette vil gagne befolkningen i Tvedestrand.